Endo-undervisning i cyberspace

Men han har også undervist UNC-kandidatene fra både Brasil, Tyskland, USA og andre steder. Det er ingen grunn til å avbryte en seminarrekke, selv om foreleseren er bortreist. Selv er Debelian glad han slipper å reise hver gang han skal holde en forelesning.

– For fire år siden ble jeg invitert til å undervise videreutdanningskandidater i endodonti ved UNC i Chapel Hill, USA. Invitasjonen kom fra Martin Trope, som i dag er en anerkjent professor i endodonti, og som i sin tid var videreutdanningskandidat under professor Leif Tronstad, ved University of Pennsylvania. Det var der, i Philadelphia, at jeg også, i min tid, tok min videreutdanning, forteller Debelian, og fortsetter:

– I min stilling som associate invited professor ved UNC ble det mange reiser over Atlanteren. Jeg ble derfor svært glad da endo-avdelingen i Chapel Hill begynte med fjernundervisning i 2005.

– Programmet eller systemet vi benytter, heter Breeze og er levert av Macromedia. Det er et toveis fjernundervisningprogram med kommunikasjon via både video og lyd. I tillegg er det mulig å dele PDF- og JPEG-filer og vise Powerpointpresentasjoner på desktopen.

Programmet er internettbasert, så ingen behøver å installere noe spesielt program på sin egen PC. Deltakerne kommer inn i det virtuelle undervisningsrommet via brukernavn og passord, og en ansatt ved UNC gir de ulike aktørene tilgang på ulike nivåer; enten man er underviser, kandidat eller observatør.

– Hvordan legger du opp undervisningen i et system som dette?

– De siste to årene har jeg delt disse seminarene med professor Trope. Vi bruker systemet til seminarer, litteraturanmeldelser, kasuspresentasjoner og uteksaminering av sisteårskandidater.

Det foregår ofte slik at jeg over 12 uker hvert semester diskuterer ett emne innen endodonti. Et semester tar jeg for eksempel for meg endodontisk mikrobiologi. Til hvert seminar får kandidatene ti artikler om et spesielt emne. De leser alle artiklene, og hver kandidat lager en powerpoint-presentasjon med fem til syv lysbilder, relatert til én artikkel. Dagen før seminaret syr jeg sammen alle presentasjonene til en Powerpointfil med 50 – 70 lysbilder. Selv laster jeg filen ned på UNCs server, for å kunne hente den opp i Breeze neste dag.

Breeze-desktopen er delt inn i soner; til venstre er det én som viser hvem som er koblet opp med hvilken prioritet, og under der er det et chattevindu der alle kan stille spørsmål underveis, uten lyd selvsagt. En sone øverst i bildet viser kandidater og underviser med videokamera. Der er det maksimalt plass til 20 personer, mens det kan være et ubegrenset antall observatører til stede. Sentralt plassert er powerpoint-presentasjonene. Jeg ser og hører kandidatene, og de ser og hører meg. Kandidatene sitter som oftest i samme rom, ved siden av hverandre, men de kommuniserer bare via systemet. En av fordelene med dette undervisningssystemet er at kandidatene eventuelt kan delta fra et annet sted, hvis de for eksempel er i turnustjeneste ved et sykehus eller er bortreist. Og jeg kan, som sagt, være underviser fra hvor som helst i verden. Det gjelder bare å koble seg opp i rett tid. Som regel foregår undervisningen annenhver onsdag fra klokken 14.00 til 16.30 norsk tid, det vil si fra klokken åtte om morgenen i North Carolina. Av og til noe senere på dagen, det vil si fra kl. 18.00 til 20.30 norsk tid.

Det er videre en person ved UNC som kooridinerer aktivitetene, og som lagrer hvert seminar på UNC-serveren, slik at de kan hentes opp igjen i det som heter Breeze seminar library.

– Hvordan synes du systemet fungerer, og vet du noe om hva studentene synes?

– Det er selvsagt ingenting som kan erstatte en forelesers fysiske tilstedeværelse. Og av og til må man, som også i dette tilfelle, være der det skjer. Men det virtuelle systemet gjør det mulig å være i kontinuerlig aktivitet. Og man kan invitere andre forelesere, gjerne på kort varsel, uten å måtte organisere reise, hotell og slike ting som ellers ofte avtales flere måneder i forveien. Systemet kan også brukes til møter der en diskuterer forskningsprosjekter med veiledere fra andre institutter, eller administrasjons- og personellmøter. En fremtidsplan er å lage et fellesseminar for videreutdanningskandidater i både Oslo og Chapel Hill, der professor Trope og jeg veksler på å være veiledere, for eksempel hver vår uke. Dette er og har vært et veldig spennende prosjekt å få være med på, og UNC er den eneste endo-avdelingen i USA, og kanskje i hele verden, som bruker et slikt system i dag.